Urfolksprogrammet

Under urfolksprogrammet fokuserer Namibiaforeningen på relativt, små avgrensede prosjekter som likevel skal ha en strategisk betydning for folkenes tilgang til utdanning og for deres rettigheter og behov som spesielt sårbare grupper.

Namibiaforeningen tilbyr utreisekurs for studenter som kommer inn under avtalene med høgskolene. Det holdes et 5 timers kurs i Norge før avreise og et 5 timers kurs i Namibia etter ankomst.

Vedtatt på årsmøtet 9.april 1986
Revidert på årsmøtet 1.april 1989
Revidert på årsmøtet 31.mars 1990
Revidert på årsmøtet 6.april 1991
Revidert på årsmøtet 17. november 1996
Bekreftet på årsmøtet 8. juni 1997

Formål og prinsipper i arbeidet

§ 1
Namibiaforeningen i Elverum er frittstående og selveiende. Dens formål er å støtte det namibiske folket og andre i det sørlige Afrika som arbeider for demokratisk utvikling, respekt for menneskerettigheter og økonomisk og sosial rettferdighet. I dette samarbeider vi med organisasjoner og institusjoner i det sørlige Afrika som har bred folkelig støtte og arbeider for befolkningens beste.
§ 2
Foreningen vil i sitt virke legge vekt på praktisk støttearbeid og informasjonsarbeid.
§ 3
Foreningen skal sikre forsvarlig administrasjon og drift. Mest mulig skal komme mottakerne tilgode.
§ 4
Foreningen vil i sitt virke tilstrebe en bred folkelig deltakelse i arbeidet, og samle mennesker på tvers av partipolitiske og livssynsmessige skillelinjer.

Adresser og medlemsskap

§ 5
Administrasjonen har sin adresse i Elverum kommune.
§ 6
Medlem i foreningen kan enhver bli som er enig i foreningens formål og betaler den faste medlemskontingent.

Årsmøtet

§ 7
Årsmøtet er foreningens høyeste myndighet. Årsmøtet holdes minst en gang i året, og sammenkalles med minst 14 dagers varsel. I innkallingen skal det oppgis hvilke saker som skal behandles. Revidert regnskap skal være vedlagt. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles på samme måte.
§ 8
Styret innkaller til årsmøte. Ekstraordinært årsmøte kan også innkalles dersom 1/3 av medlemmene ønsker det
§ 9
Årsmøtet skal :

1. gjennomgå og godkjenne styrets beretning.
2. gjennomgå og godkjenne revidert årsregnskap og godkjenne kontingenten.
3. velge leder, nestleder, 2 representanter og 2 vararepresentanter.
4. årsmøtet velger valgkomite på 3 medlemmer.
5. ansette registrert eller statsautorisert revisor.
6. drøfte andre saker meldt i innkallingen.
7. drøfte virksomheten i sin helhet.

§ 10
På årsmøtet har alle medlemmer møte-, tale- og stemmerett. Andre kan etter årsmøtets vedtak få møte- og talerett.
§ 11
Forslag på årsmøtet vedtas med simpelt flertall. Ved stemmelikhet bortfaller forslaget. Endring av vedtektene krever 3/4 flertall. Endring av vedtekter som gjelder formål og prinsipper i arbeidet (§§ 1,2,3 og 4) krever 3/4 flertall på to årsmøter etter hverandre med minst 14 dagers mellomrom.
§ 12
Dersom foreningens virksomhet må innstille, beslutter årsmøtet hvordan midlene skal anvendes innenfor de rammer som følger av formålet for foreningen.

Styret

§ 13
Styret skal sørge for at foreningen drives i samsvar med gjeldende vedtekter og

• ha tilsyn med/avgjørelse av planlegging og drift av samtlige tiltak og prosjekt.
• ha ansettelsesmyndighet.
• disponere produserte og innsamlede midler.
• Ta initiativ i utviklingen av foreningens virksomhet.

§ 14

1. Styret består av fem representanter og tre vararepresentanter. Leder, nestleder, to representanter og to vararepresentanter velges av årsmøtet. En representant med vararepresentant velges av og blant de ansatte i Norge. De ansattes representanter velges før årsmøtet.
2. Leder og nestleder velges ved egne valg. Deretter velges styremedlemmer og vararepresentanter.
3. Leder og nestleder velges for ett år. De øvrige årsmøtevalgte medlemmer velges for to år, på en slik måte at ikke mer enn halve styret er på valg samtidig.
4. Vararepresentantene møter fast, men har stemmerett bare ved forfall.

§ 15
Styret er beslutningsdyktig når minst fire medlemmer er tilstede og alle er innkalt.
§ 16
Foreningen forpliktes utad i økonomiske saker ved styreleders eller daglig leders underskrift.

Svein Ørsnes
Daglig leder, 40% stilling

Ragni Stafne
Renholder

Styret i Namibiaforeningen, 2023

Styreleder: Lisbet Koppang Telnes
Nestleder: Einar Hugo

Styremedlemmer:

• Anne Marit Vesteraas Danbolt
• Jill Tove Buseth
• Lars Kuldbrandstad

Varamedlemmer:

• Ragni Stafne
• Alex Aga Schioldborg
  

Namibiaforeningens utvikling er en solskinnshistorie om en lokal solidaritetsaksjon i Elverum som utviklet seg til en livskraftig bistandsorganisasjon. Ca. 7000 mennesker deltok i et krav om Namibias frihet i april 1980. Varer for to millioner kroner ble samlet inn og sendt til flyktninger i Angola. Slik ble Namibiaforeningen til.
Foreningen produserte 10 000 lærebøker i engelsk, og i 1982 startet foreningen opplæring av åtte namibiske trykkeriarbeidere i Elverum. Trykkeriet Namib Graphics startet i Zambia med to norske ansatte i 1983. Trykkeriet flyttet til Windhoek i 1989, og hadde stor betydning i SWAPOs frigjøringskamp. Trykkeriet, som Namibiaforeningen støttet økonomisk fram til 1993, eksisterer fortsatt som en kommersiell bedrift.

I 1984 bevilget Utenriksdepartementet 40 millioner kroner til en skole for flyktningbarn i Kongo. Namibiaforeningen bygget skolen, som åpnet i 1986, og 10 norske lærere ble ansatt fra starten.

I 1986 fikk foreningen Namibiahuset av Elverum kommune, og det ble opprettet fire stillinger. Bruktbutikken åpnet, og det ble satt i gang kurs for arbeidsledig ungdom i samarbeid med Arbeidsformidlingen. Ungdom fikk opplæring, samtidig som de produserte gjenstander til flyktningleirene.

På 80-tallet ble det sendt prefabrikkerte hus til Zambia, folk bakte proteinkjeks, sydde skoleuniformer til skolen i Kongo, det ble arrangert konferanser og drevet kulturarbeid. Et tekstilprosjekt som ble igangsatt i 1983, ble til et produksjonskollektiv i Lusaka. Fra 1986 fikk fire unge kvinner fem års tekstilutdanning i Norge. Foreningen bygget en barnehage, bidro med læreplanarbeid m.m.

Sammen med det namibiske kirkerådet (CCN) startet foreningen kurs i engelsk språk og metodikk for lærere fra hele landet. Tre somre på rad sendte foreningen lærere til Windhoek. Dette arbeidet var forløperen til språklaben og ressurssenteret ved CCN.

Hvor får foreningen pengene fra?
I 1985 fikk foreningen 14,4 millioner kroner i inntekt fra Operasjon Dagsverk. Foreningen fikk samme år 12,5 millioner fra TV-aksjonen "Ungdomskampanjen", til skolen i Kongo. Også i 1988 fikk foreningen inntekter (fem millioner) fra Operasjon Dagsverk. Disse midlene dannet grunnlaget for foreningens egenandel overfor NORAD fram til 2003. Foreningen fikk også penger fra Fellesrådet for det sørlige Afrika, og tv-aksjonen i 1988 ga en halv million til tekstilprosjektet.

Namibiaforeningen har samarbeidsavtale med Direktoratet for utviklingshjelp, NORAD. I prosjekter som blir godkjent, skaffer foreningen selv til veie 10% av beløpet, mens NORAD dekker 90%. Fram til 2003 kom Namibiaforeningens egenandel fra innsamlingsaksjoner som Operasjon Dagsverk og TV-aksjonen. De senere årene har inntektene fra samarbeidsavtaler med norske høgskoler i tillegg til Namibiabutikken, bidratt til foreningens egenandel overfor NORAD.

Hjelpeorganisasjon
Etter frigjøringen ble Namibiaforeningens rolle endret. Fra å være en solidaritetsorganisasjon, ble den fra 1990 også en bistandorganisasjon. Foreningen har hovedsaklig konsentrerte seg om skoleutvikling og undervisning.

Satsing på skole
Fra 1991 til 1997 finansierte foreningen en pedagogisk rådgiver på departementsnivå. Vedkommende fikk stor betydning for å få iverksatt undervisningsreformen i Namibia. Foreningen har ellers støttet utviklingen av lærebøker i engelsk og naturkunnskap (økologi), utviklet ressurssentra for lærere, støttet et juridisk rådgivningskontor som gir fri rettshjelp til ubemidlede, støttet informasjonstiltak mot AIDS.

Løpende prosjekter omfatter:

• Utdannings-og utviklingprosjekt for sanbefolkningen i Tsumkwe,
• Rådgiving i engelsk for Ondao mobile skole for himbabefolkningen og andre skoler i Kunene regionen,
• Prosjekt med overføring av kunnskap om tradisjonelt håndverk fra den eldre til den yngre generasjonen i Karasregionen og
• Entreprenørskapsprosjekt i skolen i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og NIED (det namibiske utdanningsdirektoratet)

Hvert prosjekt har utførlige beskrivelser på engelsk under hva gjør vi.

Prosjekt Brubygging
Siden 1992 har Elverum og Tsumeb vært vennskapsbyer, og blant annet på grunn av denne kontakten, opprettet foreningen Prosjekt Brubygging i 1997. Det ble ansatt en prosjektleder, og målet med prosjektet var å drive informasjon, utvide kontaktflaten og skape større nettverk mellom mennesker og miljøer i Norge og i Namibia, for derved å styrke kjennskapen til og kunnskapen om hverandre innafor ulike fagmiljøer og interesseorganisasjoner i begge land. Dette arbeidet er ikke lenger et prosjekt, men en del av Namibiaforeningens aktiviteter.

Studentutveksling utviklet seg etter hvert til å bli en vesentlig del av arbeidet. Les mer under student. I 2005 var i alt 110 studenter i Namibia på praksis eller feltarbeid. I 2006 var antallet i underkant av 100.

Informasjons- og foredragsvirksomhet omfatter blant annet to ukers gruppereiser i Namibia, foredrag med lysbilder for skoleklasser, barnehagegrupper og andre interesserte, dagskurs for samtlige studenter i forkant av Namibiaopphold, nyhetsbrev til medlemmene fire ganger i året samt aktiviteter på Internasjonalt INFO-senter i 1.etasje i Namibiahuset. Som del av Vennebygruppa Elverum/Tsumeb er Namibiaforeningen aktiv når det gjelder det som skjer av både kultur- og annen utveksling mellom de to byene. Vi formidler vennskapskontakter mellom f.eks. skoler - grunnskoler og videregående skoler, barnehager, fagforeninger og andre type kontakter som det er interesse for.

Fredskorpset. Namibiaforeningen har vært partner i det reetablerte Fredskorpset siden de første deltakerne ble utvekslet i 2001. Vi har hatt utveksling av kunstfaglærere mellom College of the Arts og Elverum Folkehøgskole, av førskolelærere mellom Tsumeb og Elverum og mellom Høgskolen i Oslo og Otjiwarongo, og siden januar 2005 av førskolelærere vedr utvikling av læremateriell for barnehagepersonell i samarbeid med NIED (det namibiske utdanningsdirektoratet) og Høgskolen i Hedmark. En kan følge fredskorpsdeltakerne på hjemmesiden til Fredskorpset der hver fredskorpsdeltaker har sin side.

The relations between Namibia and a small NGO called the Namibia Association of Norway started in 1980 and has developed steadily and in many directions, but always with the main focus on development projects related to education and building friendship links between the two countries.

I begynnelsen av oktober reiste de to studentene Siw Noria Øiongen og Sindre Båfjord Kongsmo fra Høgskolen i Hedmark til Namibia for å se på resultatet av studentens eget hjelpearbeid.

Siden Høgskolen i Hedmark sendte de første studentene i 1997, har Namibiaforeningen lagt til rette for at mer enn 1000 studenter har fått en tre måneders praksisperiode i Namibia.

Årsmeldingen gir en oversikt over foreningens aktiviteter forrige år.