Urbefolkningsbarn sakker akterut

Tekst og bilde av Maria Pettersson/Argentina for Bistandsaktuelt og artikkelen kan også leses i sin helhet på Bistandsaktuelt.no.

Urbefolkningsbarn sakker akterut

Selv om de aller fleste barn i Latin-Amerika fullfører grunnskolen, finnes det 4,2 millioner latinamerikanske barn som ikke går på skolen i det hele tatt, og mange dropper ut av grunnskolen. Barn fra urbefolkningsgrupper er blant de som oftest faller utenfor systemet, og dårligst stilt er jentene. I Paraguay har bare 18 prosent av dem fullført grunnskolen. I Guatemala er tallet 30 prosent, i Honduras, Mexico og Panama omkring 50 prosent, i Costa Rica 57 prosent og i Brasil og Bolivia 64 prosent. Disse tallene kommer fra Unicef.

- Skolesystemet er ikke tilpasset urbefolkningen, sier Esther Ruiz, spesialist på barns rettigheter på Unicefs regionalkontor for Latin-Amerika i Panama.

Hun forklarer den nedslående statistikken med mangelen på tilbud om undervisning som foregår på barnas morsmål. For selv om man sammenligner dem med spansk- eller portugisiskspråklige barn fra tilsvarende sosioøkonomiske forhold, for eksempel barn fra fattige deler av landsbygda, er resultatene til urbefolkningsbarna dårligere.

- Begynner du på en skole der det kun snakkes et fremmed språk, blir du fort den dårligste eleven i klassen, sier Esther Ruiz.

Avsidesliggende

I FNs erklæring om urfolks rettigheter står det at urfolk skal ha rett til undervisning på eget språk, og i flere av landene er denne rettigheten innført i den nasjonale lovgivningen. Men i praksis er det bare en liten del av urbefolkningsbarna som får tospråklig undervisning. Det kreves ofte en omfattende statlig innsats i form av nytt skolemateriell og utdanning av tospråklige lærere, noe som få land har villet satse på. Men ifølge Esther Ruiz er det fremdeles mulig å forandre situasjonen. Hun mener at man bør begynne i tidlig alder med undervisning på barnas morsmål, og senere innføre undervisning på spansk eller portugisisk, på samme måte som tospråklige skoler i Europa har gjort det med stor suksess i mange år.

- Problemet er at det investeres svært lite i undervisning generelt, og enda mindre når det gjelder undervisning for urbefolkningsgrupper, sier hun.

I enkelte områder finnes det også logistiske problemer, for eksempel at folkegruppene bor på svært avsidesliggende steder. Hvis læreren skal ta seg frem dit fra en by i nærheten, kan det hende barna mister et par dagers undervisning hver uke fordi reisetiden er så lang. Men det finnes eksempler på vellykkede prosjekter. I Cusco i Peru har noen urbefolkningsgrupper skoleresultater som er på samme nivå som resultatene til barna fra den øvrige befolkningen.

- Her finnes det skoler som drives av de enkelte urbefolkningssamfunnene med støtte fra regionale styringsorganer. På disse skolene er skolemateriellet på urbefolkningsspråket, lærerne kommer selv fra de aktuelle samfunnene, og de har god utdanning. Den sentrale regjeringen er ikke opptatt av problematikken i det hele tatt, men de regionale myndighetene har investert mye, og det har gitt gode resultater, sier Esther Ruiz.

Protester

Et annet vellykket eksempel er fra Colombia, der den nasjonale regjeringen gir økonomisk støtte til undervisning som er rettet mot urbefolkningsgrupper.

- Her har urbefolkningsgruppene protestert svært mye, og det kan være en forklaring på at de har oppnådd mer, sier hun.

Argentina har et av de beste resultatene for utdanning generelt, men når det gjelder urbefolkningsgruppene, er resultatene meget dårlige. En ny studie fra Unicef i Argentina viser at 33 prosent av Guaraní-barna og 20 prosent av Wichí-barna ikke har gått på skole i det hele tatt. Blant den øvrige befolkningen er det kun 4 prosent som ikke har gått på skole. Bare en tredel av urbefolkningsbarna har fullført grunnskolen, mens over 82 prosent av befolkningen ellers har klart det.

- En årsak til dette kan være at urbefolkningsgruppene bare utgjør en liten del av befolkningen i Argentina, og dermed har vanskelig for å skape en opinion for endringer, forklarer Elena Duro, som er ansvarlig Unicef-studien fra Argentina.

Hun mener Argentina har god en lovgivning på området, som blant annet garanterer rett til tospråklig undervisning. Problemet er at loven ikke iverksettes. Og bare et fåtall av urbefolkningsbarna får stipender for å fortsette på skolen. Slike stipender er relativt vanlig blant andre grupper. Elena Duro mener at løsningen ligger i økte ressurser.

- Regjeringen må satse mer på en utdanningspolitikk som er rettet mot urbefolkningsgruppene, sier hun.

- Først da vil det bli mulig å skape en modell som garanterer tospråklig undervisning i praksis.