Student under tøffe forhold

San er blant de mest marginaliserte gruppene i det sørlige Afrika. Matvaresikkerheten er lav, få fullfører grunnskolen og det er høy arbeidsledighet og analfabetisme. Dette gjelder også for san bosatt i Tsumkwe og Namibiaforeningens prosjekt søker å møte disse utfordringene gjennom et lokalt ressurssenter for lærere og et senter for læring og utvikling. Medlemmer fra lokalsamfunnene rekrutteres som lærere for å sikre morsmålsundervisning og får igjen tilbud om å ta lærerutdanning på deltid. Prosjektet støtter også opprettelse av nye skoler der behovet er størst. For at programmet skal fungere er det viktig at lokalsamfunnene engasjeres og i den forbindelse får medlemmer av de lokale skolekomiteene opplæring i vervet og hvordan de kan være med å påvirke kvaliteten på undervisningen. I barnehager satses det på foreldreoppfølging, kursing av de ansatte i pedagogikk, temaer knyttet til praktisk og teoretisk undervisning , sang og religion. En viktig del av programmet er å bygge kompetanse på temaer og problemstillinger knyttet til urfolk. I den forbindelse støtter Namibiaforeningen the San Human Rights Program drevet av Legal Assistance Centre (LAC) .

 

Tilbake hos Nekongo i Nohma Village forstår vi fort at han har en utfordrende hverdag. Landsbyen Nhoma ligger langt fra nærmeste handelssentrum og vegen holder dårlig kvalitet, ikke minst I regntiden. Da Namibiaforeningen besøkte Nekongo i februar var det det ganske vanskelig å kjøre helt fram til landsbyen, men en kraftig firehjulstrekker klarte vi det. Med oss var rektor ved Nyae Nyae landsbyskolene, Cwisa Cwi. Nhoma er en satellitt under denne skolen og man må beregne en times kjøring fra hovedkontoret. Skolen består av to telt med to klasser i hvert telt og to ansatte. Både Nekongo og hans kollega studerer BTED samtidig som de har full stilling som lærer.

Det er lite trafikk til landsbyen og noe så enkelt som å handle mat blir vanskelig. Han må til Tsumkwe eller Mangeti Dune for å handle og har verken bil eller moped. Det betyr at han må gå eller satse på å få haik, sistnevnte er et alternativ som ikke er så enkelt som det virker. Det er lite biltrafikk i området og om han lykkes i å få haik til Tsumkwe for å handle er det umulig å vite når han kan komme seg tilbake. Det hender at undervisningen må avlyses fordi læreren ikke kommer seg tilbake tidsnok til en ny skoleuke begynner. Dette er en rent praktisk problemstilling som kommer i tillegg til at han studerer og underviser samtidig. At hverdagen er utfordrende har også en klar sammenheng med bosituasjonen. Nekongo bor i et telt som følger med stillingen. I fjor satte han opp teltet sitt under et tre for å unngå så sterk oppvarming av solen. Rett etter at han stod opp om morgenen datt en stor gren ned fra treet og han sier den var stor nok til å drepe han om han fortsatt hadde sovet i teltet da den falt. En annen gang ble han vekket av naboen som ropte at han måtte våkne og komme seg unna. Han kom seg ut av teltet og så rett i øynene på en vill elefant. Heldigvis ble elefanten skremt av gjerdet og stakk, men at det var en skremmende opplevelse legger han ikke skjul på.

 

På spørsmål om hvordan det går å kombinere jobb og studier svarer han ”det er tøft og veldig utfordrende fordi jeg har lange dager med undervisning så jeg må bruke kveldene til å studere. Heldigvis er det ikke bare slitsomt og jeg har enn fordel som kan bruke eksempler fra hverdagen i klasserommet når jeg skriver oppgaver. ”

Lærerstudiet består av fire forskjellige fag som alle går over fire år. Timeplanlegging, skolebaserte aktiviteter, lavere grunnleggende opplæring og læringsteorier i praksis. Faget skolebaserte aktiviteter er i stor grad et skjema som lærerstudentene fyller ut med hvilke aktiviteter de har gjennomført med klassen og som senere gjennomgås på samlinger.

 

Nei, vi er i Windhoek tre ganger i året på samlinger. Disse samlingene arrangeres i skoleferiene så det ikke går utover jobben vår. Da samles alle studentlærerne i Tsumkwe og reiser felles nedover. Vi bor på gjestehuset til Namibiaforeningen i Windhoek. I tillegg samles vi jevnlig på Teachers Resource Center i Mangeti Dune for studiegrupper og å levere oppgaver. Wilhelm Jan, Namibiaforeningens lærerveileder, sender oppgavene samlet til Windhoek og vi får resultatene og tilbakemelding når vi er i Windhoek på samling. Det er vanskelig er at vi ikke har elektrisitet på skolen eller i landsbyen. Jeg må sitte etter skoletid og jobbe med oppgavene mine i et av teltene og må gi meg når det blir for mørkt til å se noe. Det er ikke så lett å studere i et telt, det gjelder både for elevene mine og meg selv. Vi er heldige som har muligheten til å driver undervisning i Nhoma og at ungene kan gå på skolen i nærheten av landsbyen istedenfor å flytte på internat, men når det regner blir det bare gjørme og vann på bakken. Blåser det i tillegg hender det ofte at bøkene blåser ned på bakken og da blir så skitne at vi ikke kan bruke de mer. Vi ønsker oss et låsbart skap så vi i det minste unngår at det skjer noe når vi ikke er tilstede, så får vi heller passe ekstra godt på utstyret vårt når vi bruker det. I tillegg er det mange insekter som trives i vannet så det sier seg vel selv at det fysiske læringsmiljøet ikke er det beste. 

 

Mr. Nekongo er trass i en del utfordringer glad for å få mulighet til å studere og blir utdannet lærer samtidig som han får lønn for lærerjobben.” Jeg har igjen to år av lærerutdanningen og jeg ønsker sterkt å bli ferdig i tide. Jeg jobber hardt, men det er ikke så lett når hverdagen påvirkes av regn og vind”, sier han avslutningsvis.