Skriv ut denne siden

Fra folkeaksjon til hjelpeorganisasjon

Namibiaforeningens utvikling er en solskinnshistorie om en lokal solidaritetsaksjon i Elverum som utviklet seg til en livskraftig bistandsorganisasjon. Ca. 7000 mennesker deltok i et krav om Namibias frihet i april 1980. Varer for to millioner kroner ble samlet inn og sendt til flyktninger i Angola. Slik ble Namibiaforeningen til.
Foreningen produserte 10 000 lærebøker i engelsk, og i 1982 startet foreningen opplæring av åtte namibiske trykkeriarbeidere i Elverum. Trykkeriet Namib Graphics startet i Zambia med to norske ansatte i 1983. Trykkeriet flyttet til Windhoek i 1989, og hadde stor betydning i SWAPOs frigjøringskamp. Trykkeriet, som Namibiaforeningen støttet økonomisk fram til 1993, eksisterer fortsatt som en kommersiell bedrift.

I 1984 bevilget Utenriksdepartementet 40 millioner kroner til en skole for flyktningbarn i Kongo. Namibiaforeningen bygget skolen, som åpnet i 1986, og 10 norske lærere ble ansatt fra starten.

I 1986 fikk foreningen Namibiahuset av Elverum kommune, og det ble opprettet fire stillinger. Bruktbutikken åpnet, og det ble satt i gang kurs for arbeidsledig ungdom i samarbeid med Arbeidsformidlingen. Ungdom fikk opplæring, samtidig som de produserte gjenstander til flyktningleirene.

På 80-tallet ble det sendt prefabrikkerte hus til Zambia, folk bakte proteinkjeks, sydde skoleuniformer til skolen i Kongo, det ble arrangert konferanser og drevet kulturarbeid. Et tekstilprosjekt som ble igangsatt i 1983, ble til et produksjonskollektiv i Lusaka. Fra 1986 fikk fire unge kvinner fem års tekstilutdanning i Norge. Foreningen bygget en barnehage, bidro med læreplanarbeid m.m.

Sammen med det namibiske kirkerådet (CCN) startet foreningen kurs i engelsk språk og metodikk for lærere fra hele landet. Tre somre på rad sendte foreningen lærere til Windhoek. Dette arbeidet var forløperen til språklaben og ressurssenteret ved CCN.

Hvor får foreningen pengene fra?
I 1985 fikk foreningen 14,4 millioner kroner i inntekt fra Operasjon Dagsverk. Foreningen fikk samme år 12,5 millioner fra TV-aksjonen "Ungdomskampanjen", til skolen i Kongo. Også i 1988 fikk foreningen inntekter (fem millioner) fra Operasjon Dagsverk. Disse midlene dannet grunnlaget for foreningens egenandel overfor NORAD fram til 2003. Foreningen fikk også penger fra Fellesrådet for det sørlige Afrika, og tv-aksjonen i 1988 ga en halv million til tekstilprosjektet.

Namibiaforeningen har samarbeidsavtale med Direktoratet for utviklingshjelp, NORAD. I prosjekter som blir godkjent, skaffer foreningen selv til veie 10% av beløpet, mens NORAD dekker 90%. Fram til 2003 kom Namibiaforeningens egenandel fra innsamlingsaksjoner som Operasjon Dagsverk og TV-aksjonen. De senere årene har inntektene fra samarbeidsavtaler med norske høgskoler i tillegg til Namibiabutikken, bidratt til foreningens egenandel overfor NORAD.

Hjelpeorganisasjon
Etter frigjøringen ble Namibiaforeningens rolle endret. Fra å være en solidaritetsorganisasjon, ble den fra 1990 også en bistandorganisasjon. Foreningen har hovedsaklig konsentrerte seg om skoleutvikling og undervisning.

Satsing på skole
Fra 1991 til 1997 finansierte foreningen en pedagogisk rådgiver på departementsnivå. Vedkommende fikk stor betydning for å få iverksatt undervisningsreformen i Namibia. Foreningen har ellers støttet utviklingen av lærebøker i engelsk og naturkunnskap (økologi), utviklet ressurssentra for lærere, støttet et juridisk rådgivningskontor som gir fri rettshjelp til ubemidlede, støttet informasjonstiltak mot AIDS.

Løpende prosjekter omfatter:

  • Utdannings-og utviklingprosjekt for sanbefolkningen i Tsumkwe,
  • Rådgiving i engelsk for Ondao mobile skole for himbabefolkningen og andre skoler i Kunene regionen,
  • Prosjekt med overføring av kunnskap om tradisjonelt håndverk fra den eldre til den yngre generasjonen i Karasregionen og
  • Entreprenørskapsprosjekt i skolen i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og NIED (det namibiske utdanningsdirektoratet)

Hvert prosjekt har utførlige beskrivelser på engelsk under hva gjør vi.

Prosjekt Brubygging
Siden 1992 har Elverum og Tsumeb vært vennskapsbyer, og blant annet på grunn av denne kontakten, opprettet foreningen Prosjekt Brubygging i 1997. Det ble ansatt en prosjektleder, og målet med prosjektet var å drive informasjon, utvide kontaktflaten og skape større nettverk mellom mennesker og miljøer i Norge og i Namibia, for derved å styrke kjennskapen til og kunnskapen om hverandre innafor ulike fagmiljøer og interesseorganisasjoner i begge land. Dette arbeidet er ikke lenger et prosjekt, men en del av Namibiaforeningens aktiviteter.

Studentutveksling utviklet seg etter hvert til å bli en vesentlig del av arbeidet. Les mer under student. I 2005 var i alt 110 studenter i Namibia på praksis eller feltarbeid. I 2006 var antallet i underkant av 100.

Informasjons- og foredragsvirksomhet omfatter blant annet to ukers gruppereiser i Namibia, foredrag med lysbilder for skoleklasser, barnehagegrupper og andre interesserte, dagskurs for samtlige studenter i forkant av Namibiaopphold, nyhetsbrev til medlemmene fire ganger i året samt aktiviteter på Internasjonalt INFO-senter i 1.etasje i Namibiahuset. Som del av Vennebygruppa Elverum/Tsumeb er Namibiaforeningen aktiv når det gjelder det som skjer av både kultur- og annen utveksling mellom de to byene. Vi formidler vennskapskontakter mellom f.eks. skoler - grunnskoler og videregående skoler, barnehager, fagforeninger og andre type kontakter som det er interesse for.

Fredskorpset. Namibiaforeningen har vært partner i det reetablerte Fredskorpset siden de første deltakerne ble utvekslet i 2001. Vi har hatt utveksling av kunstfaglærere mellom College of the Arts og Elverum Folkehøgskole, av førskolelærere mellom Tsumeb og Elverum og mellom Høgskolen i Oslo og Otjiwarongo, og siden januar 2005 av førskolelærere vedr utvikling av læremateriell for barnehagepersonell i samarbeid med NIED (det namibiske utdanningsdirektoratet) og Høgskolen i Hedmark. En kan følge fredskorpsdeltakerne på hjemmesiden til Fredskorpset der hver fredskorpsdeltaker har sin side.